Arkitektbedriftene deltok i år på Arendalsuka. Vi hadde medlemsmøte, en dag med arrangement med samarbeidspartner på MAKS, Moment, og en dag med arrangement med Senter fro design og arkitektur DogA. Se her DogAs film fra uken, samt deres lange nyhetssak om hva som egentlig skjedde:
Se film fra DogAs dag her: https://doga.no/Aktiviteter/Video-fra-Arendalsuka/
DogA har også skrevet en oppsummering av sitt engasjement:
Norske byggeklosser på Arendalsuka: Med innovasjon skal landet bygges
Verden endrer seg ustanselig og i et stadig raskere tempo. Har vi kompetansen vi trenger for å komme oss helskinnet gjennom den pågående transformasjonen av samfunnet?
Tekst: Henning Poulsen/Pressenytt
Det er bakteppet for Norske byggeklosser 2017 – et av arrangementene under Arendalsuka.Bak arrangementet står Design og arkitektur Norge (DOGA), Forskningsrådet, AHO, Difi, Arkitektbedriftene og NAL. Om bord i MS Sandnes delte ledende fagfolk innen arkitektur, design, teknologi og samfunnsutvikling sine kunnskaper og meninger.
Står foran en autonom revolusjon
Baard Røsvik fra Semcon Devotek på Kongsberg brukte sin tilmålte tid til å snakke om hvordan autonome systemer vil forandre samfunnet og livene våre. Han ivrer for at Norge skal ta en tydelig og offensiv posisjon på dette feltet.
– Den industrielle revolusjonen transformerte samfunnet, og jeg tror autonome systemer blir den neste store revolusjonen. Den vil påvirke alle deler av livene våre, sier han.
Utviklingen er allerede godt i gang innen områder så ulike som gruvedrift, skipsfart, flyplasser, avfallshåndtering, personlig mobilitet, store veianlegg og landbruk, ifølge Røsvik.
– Akkurat nå får selvkjørende biler veldig mye oppmerksomhet, men vi må også sørge for at infrastrukturen rundt blir autonom og smart. Da vil vi kanskje klare å få unna 12 000 biler i timen på en fil der det i dag bare kjører 2500 biler. Det blir en helt ny virkelighet, sier han.
Norge best – men det skal ikke mye til
Det mases for mye om alt som er feil og galt i dette landet! Det mener i alle fall Fredrik Matheson i Bekk Consulting. Han fremholder at Norge faktisk ligger svært langt fremme på mange områder innen teknologi og innovasjon.
– For eksempel har vi svært gode banksystemer. Slik er mangelvare i mange andre land. Da jeg holdt foredrag i USA nylig fikk jeg en sjekk i hånden da jeg gikk av scenen. Og når jeg forteller amerikanere om systemet vårt med skattemeldingen, tror de nesten ikke det de hører, sier han.
Matheson understreker at selv om Norge ligger langt fremme på teknologi og digitalisering, bør vi strebe etter stadig mer innovasjon.
– Når vi er best, så er det i konkurranse med veldig mange dårlige. Derfor må vi kjøre på videre. Vi har fremdeles for lite kompetanse på viktige områder, og vi trenger mer erfaring og relevant kunnskap, sier Matheson.
Ledelsen må leve som den lærer
Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, understreker at en ting må være på plass for at en organisasjon skal lykkes med omstilling og endring: Aktiv deltakelse fra ledelsen.
– Det vil alltid være en god del motstand mot endring. For å involvere og engasjere de ansatte, må ledelsen gå foran med et godt eksempel. Ledelsen må leve som den snakker, sier han.
Da Nikolaisen startet i Statsbygg for fire år siden fikk han et stort hjørnekontor med eget forværelse. Samtidig var resten av bedriften preget av siloer og tungrodde prosesser. For å stimulere til økt samhandling innførte han derfor aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Og i stedet for å bli sittende bak det brede skrivebordet sitt, ledet direktøren an i å bruke de nye arbeidsarenaene.
– Plutselig gikk vi fra skepsis og tilbakeholdenhet til entusiasme og kamp om å få bruke de nye arbeidsplassene, sier Nikolaisen.
Må ha grønne, langsiktige politikere
Hege Hofstad, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus og prosjektleder for Byforsk, konsentrerte sitt foredrag om hvordan byutvikling formes av det grønne skiftet.
– Alle byer med respekt for seg selv setter svært høye klima- og bærekraftsmål. For å nå disse målene kreves det store endinger i byene. Ikke bare innenfor teknologi, mens også når det gjelder hvordan vi bygger og bor, måten vi samhandler på og hvordan vi styrer byene, sier hun.
For å lykkes med det grønne skiftet må vi samarbeide og samskape. Kunnskapen sitter overalt; i fagmiljøer, i forvaltningen og i befolkningen. Det krever en ny form for politisk lederskap.
– Politikerne må tørre å tenke mer langsiktig og beskrive hva som er en ønsket utvikling. Samtidig må offentlige midler vris i en grønnere retning, sier Hofstad. Som eksempler nevner hun Oslos klimabudsjett og arbeidet med å få til fossilfrie anleggsplasser.
Trenger storbypolitikk og mer kunnskap
Under den politiske debatten duellerte byrådssekretær Anders Røberg-Larsen (AP) med tidligere finansbyråd Eirik Lae Solberg (H), Senterpartiets nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim og SVs avgående nestleder Bård Vegard Solhjell.
– Vi trenger storbypolitikk i Norge, og den må være regional. Vi må spre belastning og positiv vekst i hele regionen. Det er bred enighet om at det skal bygges ut der det er banenett, men innebærer dette å fortette langs eksisterende nett eller skal vi bygge nye linjer for eksempel langs dalbunnen i Groruddalen, sa Røberg-Larsen.
Lae Solberg mener dagens storbyer løser mange av utfordringene nasjonalstaten tradisjonelt har tatt hånd om. Derfor er han opptatt av at staten ikke dikterer hvordan byer som Oslo løser sine utfordringer.
– Vi trenger et kraftig jernbaneløft, og det må komme i Oslo-området først. Vi må også skape gode boområder både sentralt og utenfor byen. Oslo vokser mer i prosent enn noe annet byområde i Europa, og tar vi ikke de nødvendige investeringene nå risikerer vi å bli kvalt i vår egen vekst, sier han.
Kristiansen Tvinnereim savner en ideologisk debatt om hvordan fremtidens byer skal se ut. – Må sentraliseringen egentlig være så massiv? Vi må utvikle levende lokalsamfunn innad i byene og sørge for at bydelene har arbeidsplasser og tjenestetilbud i nærheten av hverandre, sier hun.
Solhjell mener på sin side at vi rett og slett mangler byggeklossene som skal til for å utvikle morgendagens bysamfunn. – Vi har åpenbart ikke nok kunnskap om byfortetting ennå, noe rapporten til DOGA og Menon understreker. Derfor må vi satse systematisk på utdanning og forskning i årene fremover. Vi behøver også sammenhengende bypolitikkplaner som faktisk følges, uten at det gis unntak og dispensasjoner hele tiden, mener han.
Arendal vs. Oslo
Prosjektleder Lene Lad Johansen i SmartOslo og byplanlegger Michael Fuller-Gee i Arendal kommune sammenlignet sine erfaringer med fortetting av to ganske ulike byer.
– I årevis har vi i praksis jobbet med å tømme Arendal. Institusjoner er lagt ut i skogkanten og barnefamiliene har flyttet etter. Nå vil vi at folk bosetter seg i sentrum igjen. Da må vi ha flere tilbud i sentrum, både til unge og eldre. Vi må legge ting i gangavstand, redusere bilbruken og skape liv i gatene, sier han.
– Vi jobber for at Oslo skal bli et enda bedre sted å bo og jobbe. Samtidig møter vi en rekke utfordringer; alt fra befolkningsvekst og behov for bærekraftig utvikling til en økende konkurranse om kompetanse og investeringer fra andre byer. Vi må derfor fokusere på innbyggerne når vi jobber med å utvikle byen. Vi må stille de rette spørsmålene og gjøre det enklere å komme med innspill, sier Johansen.
Fremtiden vil dømme oss
– De designvalgene vi gjør nå vil påvirke hvordan vi lever i fremtiden. Folk i fremtiden vil derfor dømme oss ut fra de valgene vi nå tar. Dette er for så vidt ikke noe nytt, sier Ted Matthews, koordinator for tjenestedesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Han mener derfor det er viktig at vi lærer av tidligere feilgrep, som Brasilia. Den brasilianske hovedstaden ble reist på slutten av 50-tallet med datidens tanker og idealer om byplanlegging. Bygninger, ikke innbyggere, ble satt i sentrum.
Matthews forteller at vi gjennom designmetodikk kan forstå kompleksiteten i et system og finne de beste løsningene på folks problemer, behov og tendens til å ikke alltid handle rasjonelt. Som eksempel nevner han et tjenestedesignprosjekt ved Oslo legevakt som både rydder opp i misforståelser og manglende informasjon – og som ikke minst forhindrer mange fra å troppe opp på legevakten unødig.
Smart å være «arealkjip»
Lise Ingrid Nyvold, seniorrådgiver i Jernbanedirektoratet, mener smarte byer må være kjipe med arealbruken.
– Vi må fortette rundt knutepunktene og koble sammen offentlige og private aktører sømløst. Alle parter må involveres for å finne de gode løsningene. Samtidig må vi erkjenne at mange brukere ikke kjenner sine egne behov. Som fagfolk må vi derfor gå inn i brukergruppene og finne ut hva de trenger, sier hun.
Tetthet gir gevinst
Ikke alle verdier knyttet til fortetting er like enkle å måle, men én verdi er det ifølge seniorrådgiver Øystein Berge i Cowi ingen tvil om: Bruttonasjonalproduktet.
– Fylket Oslo har 23 prosent høyere verdiskaping per sysselsatt enn resten av landet. Det er langt ned til Akershus og Hordaland, som begge ligger omtrent på landssnittet. Resten av landet ligger under snittet for verdiskaping, sier han.
Berge legger til at byer ikke blir produktive av seg selv. Tettheten må være «god», og byen må ha velfungerende møteplasser for å bli et attraktivt sted å bo og jobbe.
70 millioner til tverrfaglig samarbeid
I år har seks tverrfaglige byutviklingsprosjekter delt på 70 millioner kroner i støtte gjennom programmet Byforsk. En av hensiktene med satsingen er å tvinge fagmiljøene ut av siloene.
– Når vi samarbeider bedre på tvers, blir vi også mer målrettede og klarer å levere mer helhetlige prosjekter som dekker befolkningen behov. Ved å koble forskning, næringsliv, kommuner og organisasjoner skal vi utvikle kunnskapen vi trenger for å skape smarte, levende og klimavennlige byer, sier Tina Rebecca Hov-Gylthe, rådgiver i Norges forskningsråd.
Offentlig innovasjonssult
At offentlige institusjoner er sultne på å komme i gang med brukerstyrt innovasjon og omstilling, er noe Sissel Kristin Hoel, seniorrådgiver ved Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), er villig til å underskrive på.
– Etater og direktorater har hatt utredninger gående i årevis, uten å komme noen vei. Nå må det åpnes for en mer eksperimentell tilnærming der man gjør ting smått og ofte. Designmetodikk må inn i omstillingsarbeidet, fastholder hun.
Derfor samarbeider Difi med DOGA om en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i staten, med åtte prøveprosjekter underveis.
Løser førerkortfloke
Et annet eksperimentdrevet innovasjonsprosjekt foregår i disse dager mellom Helsedirektoratet, Politiet, Direktorat for e-helse og Statens vegvesen. Ved hjelp av tjenestedesign forsøker etatene å løse en real floke, nemlig hvem som bestemmer når du er for syk eller gammel til å kjøre bil.
– For brukerne er det vanskelig å forstå hvem som har ansvar for hva, og etatene mangler dessuten innsyn i hverandres prosesser. Vi forsøker å kombinere statens rammeverk for prosjektstyring med en eksperimenteringsbasert designprosess, noe som har sine utfordringer. Likevel har vi funnet en rekke spennende løsninger, og nå håper vi at denne ordningen kan fortsette over en lengre tidshorisont, sier Lillian Olsen, administrerende direktør i Halogen.
Verdidrevet arkitektur
Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, vil bruke arkitektur som verktøy for å omsette politikk til virkelighet.
– Ved å plassere sykehjem og barnehage under samme tak på Ladesletta i Trondheim, får begge institusjonene og resten av lokalsamfunnet en masse positive synergier. Det handler om å tenke helhetlig og få verdiene våre inn i våre bygde omgivelser, sier Algard.
Lager eksempelsamling
Prosjektleder Line Ramstad i Arkitektbedriftene mener arkitektur skaper en rekke merverdier som det ikke alltid er enkle å måle på konvensjonelt vis. Derfor jobber hun nå med å lage en eksempelsamling som etter hvert skal resultere i både utstilling, nettside og praktiske verktøy.
– Et hus blir aldri bedre enn den som bestiller det. Dersom det ligger et felles konsept i bunnen, blir det lettere å få kvalitetene inn i byggingen. Det handler om sosiale og økonomiske verdier og bærekraft – men også opplevd verdi. Dersom du opplever et bygg som vakkert, er det med på å gjøre dagen din bedre, sier hun.