"Myndighetene vil med ny byggteknisk forskrift lempe på kravene til de små boligene. Slik blir de mindre, enklere og billigere. Boligkjøperen sitter igjen med svarteper – en dårlig, trang og lysfattig bolig, til uendret markedspris," skriver utviklingssjef Solveig Dahl Grue i innlegg i Byggfakta.
Ny byggteknisk forskrift
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sendt forslag til ny byggteknisk forskrift TEK17, ut på høring. Høringsfristen for forslaget til TEK17 gikk ut 10. februar i år, og de nye forskriftskravene skal etter planen tre i kraft 1. juli.
Arkitektbedriftene i Norge er positive til myndighetenes intensjon med forslaget til ny byggteknisk forskrift - som er å skape et enklere og tydeligere regelverk. Gode prosesser vil øke kvaliteten på våre bygde omgivelser og bidra til kostnadsbesparelser gjennom økt effektivitet. Vi er imidlertid ikke enige i de konkrete forslagene til endringer i ny TEK17.
Se saken på Byggfakta her.
Forvaltningsansvaret for boligkvalitet
Med forslaget til TEK17 forlater Staten sin egen praksis med å bruke lovverket som et verktøy for en positiv samfunnsutvikling. Ansvaret for å ivareta grunnleggende boligkvaliteter tenkes overført fra myndighet til privat sektor. Boligprodusenter og -utbyggere er i en posisjon til å kunne regulere tilbud og etterspørsel, og det er usikkert hvorvidt boligkvaliteter utover minstekravene blir ivaretatt. Forsvarlig boligkvalitet som et fellesgode står dermed i fare for å gå tapt.
Konsekvensene ved ny boligstandard
Endringene i byggteknisk forskrift er en del av en utvikling, der kravet til boareal i de små boenhetene stadig reduseres. Gjennom fjerning og forenkling av krav til bo- og boligkvalitet skal byggekostnadene for boliger ned. I forslag til TEK17, lempes det på krav til boligen ift tilgjengelighet og livsløpsstandard, bod- og oppbevaringsplass samt dagslys og utsyn. Summen av disse tiltakene skal i henhold til DIBKs kostnadsanalyser gi en total produksjonsbesparelse på 100.000,- for de små boenhetene.
Arkitektbedriftene i Norge registrerer at summen av endringene i TEK17 åpner for etableringen av en ny «standard» for treromsleiligheten, med et areal på 50 m2 BRA. 3-romsleiligheten har tradisjonelt vært den typiske boligen for en liten familie på 3- 4 personer. Familieboligens funksjonskrav er de samme, men skal nå skje innenfor et svært begrenset boareal, med lite dagslys, minimalt med utsyn, ingen oppbevaringsplass, lav funksjonalitet, og ingen tilpasningsgrad ift universell utforming. Dette er verken en fullverdig eller forsvarlig boform for en familie.
Forslaget til TEK17 introduserer med andre ord et nytt minimumsnivå for de små boligene. Å kutte i kravene til boareal, funksjonalitet, oppbevaringsplass, dagslys og utsyn er en korttenkt strategi. All erfaring tilsier at reduserte krav til bokvalitet leder til økt trangboddhet, helseplager, sosiale samfunnsforskjeller samt ustabile bomiljø.
Billigere boliger – for hvem?
Det overordnede formålet med forenklingene i TEK17 er at boligene skal bli rimeligere for boligkjøperen. Forutsetningene for utviklingen av boligprisene i dag tilsier imidlertid at TEK17’s kostnadstiltak primært tilfaller boligutviklerne. Det er lite interessant å redusere kostnader gjennom endrede forskriftskrav, hvis dette ikke har en reell betydning for sluttbrukeren og samfunnet. Dersom ikke myndighetene har konkrete tiltak som sikrer at den tiltenkte kostnadsreduksjonen i TEK17 kommer boligkjøperen til gode, vil samfunnet totalt sett kun oppnå dårligere bokvalitet – til uendrede priser.
Bærekraftige bygg
Bærekraft har stått sentralt i tidligere versjoner av byggteknisk forskrift, og det forutsettes at dette videreføres i TEK17 - i tråd med politiske, nasjonale målsetninger. I et bærekraftig perspektiv forutsettes det at fremtidens nybygg skal planlegges slik at de kan rehabiliteres, ombygges og transformeres med minst mulig belastning for miljøet. TEK17 legger imidlertid sterke begrensninger på fleksibiliteten og funksjonaliteten i fremtidig byggeri. Dette vil få samfunnsøkonomiske konsekvenser for verdien, levetiden og gjenbruksevnen til bygningsmassen.
Mangelfullt utredningsgrunnlag
Arkitektbedriftene i Norge anser imidlertid de samfunnsøkonomiske analyser til TEK17-arbeidet som mangelfulle. Analysene belyser ikke forholdet mellom byggekostnadsbesparelser versus de samfunnsøkonomiske konsekvensene. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil konsekvensene ved dårlige boforhold bli langt større enn den potensielle innsparingen man oppnår i en byggefase. Dette er en erfaring vi som samfunn har fra tidligere perioder hvor boligutviklingen var av ren kommersiell art, og hvor hensynet til folkehelse, bokvalitet og lokalmiljø ble tilsidesatt
Revidert byggteknisk forskrift skal være fundert på et komplett og forsvarlig utredningsgrunnlag. Arkitektbedriftene i Norge er sterkt bekymret for at myndighetene nå er i ferd med å innføre en ny TEK17, der de samfunnsøkonomiske, miljømessige og helsemessige konsekvensene ikke er tilstrekkelig kartlagt.