Arkitektbedriftene i Norge og Norske arkitekters landsforbund har utarbeidet en ny rapport om boligkvalitet. Konklusjonene er at det trengs mer forskning og kunnskap om boligkvalitetens betydning for folkehelsen, og at plan- og bygningsloven med forskrifter bør deles. Rapporten ble overlevert direktoratet for byggkvalitet (DiBK) onsdag 10. mai.
Se hele rapporten her.
«Hensikten med rapporten er å gi et grunnlag for vurdering av hva som er nødvendige virkemidler for å ivareta god kvalitet i bolig- og områdebygging,» sier adm dir i Arkitektbedriftene Egil Skavang.
Bredt grunnlag
Den nye rapporten er utarbeidet av de to foreningene med innspill fra DiBK, Implement Consulting, NIBR, SINTEF, Ahus, Alliance arkitekter og Code. I grunnlaget for rapporten ligger dialog med faginstanser, kartlegging av historisk forskning og utvikling, kartlegging av hvor kunnskap befinner seg, undersøkelse av regelverksituasjonen i Norge, Sverige og Danmark, drøfting av kvalitetsaspektet og –begreper, spørreundersøkelse om kvaliteter i boliger og boområder, samt en drøfting av leilighetstyper og egenskaper.
I rapporten trekkes linjene tilbake til boligpolitikken etter krigen med fokus på helse, levestandard og levealder, og å bekjempe sosial ulikhet. Siden 1980 har oppmerksomheten vært mer rettet mot byggekostnader og teknisk standard. Arkitektene opplever at regelverksutviklingen har gått i samme retning, men uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.
Folkehelse
«Dagens samfunnsendringer utfordrer boligpolitikken. Samtidig overføres ansvaret for boligpolitikken mer og mer fra myndighetene til næringen og markedet. Men vi opplever at markedsmekanismene ikke er tilstrekkelige for kvalitetsutvikling,» sier Skavang. Han etterlyser systematisk forskning og kunnskapsutvikling. Han etterlyser også kunnskap om boligkvalitetens betydning innen andre fagfelt enn byggenæringen, for eksempel helse og politi, i større grad tilflyter også byggenæringen.
«Rapporten avdekker blant annet behov for et større tverrfaglig samarbeid og gjensidig forståelse mellom næringen, forskning og myndigheter, om vi skal møte samfunnsoppdraget vårt om å bygge gode boliger. Selv om rapporten etterlyser retningslinjer, er det viktig at lover og forskrifter gir rom for nyskaping. Vi skal skape boliger og boområder for et lavutslippssamfunn, og vi kan gjennom riktig boligkvalitet og -utforming bidra til sosial utjevning. Da må det være tilstrekkelig handlingsrom for innovasjon. Mental og fysisk helse påvirkes av hvordan boliger og boligområder utformes. Men verdien av gode eller dårlige løsninger er lite undersøkt og kjent,» sier fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL) Camilla Moneta.
Rapporten viser at det ikke finnes en felles forståelse av begrepet «kvalitet». Dermed snakker aktørene forbi hverandre.
Del regelverket
En annen konkret anbefaling i rapporten er at regelverket for deles i en teknisk del, og en del for funksjoner og egenskaper. «Det er viktig at det blir stilt gode krav til kvaliteter og utvikling,» sier Skavang.
Åtte anbefalinger
Rapporten har åtte anbefalinger til DiBK:
- Definer et tydelig ansvar for bo- og boligkvalitet til DiBK.
- Utvikle en verdibasert ambisjon og politikk for bolig og bomiljø som gjenspeiler disses betydning.
- Del regelverket i en teknisk del og en del for funksjoner og egenskaper og lag gode krav til kvaliteter og utvikling.
- Lag tydelige retningslinjer for arkitektene og byggenæringen.
- Øk kartlegging, forskning og kunnskapsoverføring.
- Sørg for tverrsektoriell forskning og kunnskapsutvikling.
- Still krav til arkitektenes involvering og egenutvikling.
- Bidra til en åpen debatt som ansvarliggjør markedet og næringen.
Rapporten ble overlevert til direktør i DiBK Morten Lie onsdag 10. mai. Han takket for innspillene, og understreker at han også ønsker mer debatt om boligkvalitet.