ST. OLAVS HOSPITAL

Ideen om en medisinsk bydel var basert på et ønske om å bringe offentligheten inn i et tradisjonelt lukket sykehus, samt å normalisere en helseinstitusjon som mange hadde negative assosiasjoner til. En bro ble planlagt over Nidelven for å knytte sammen Øya med Byåsen og sentrum. Dette grepet ble en vesentlig del av sykehusets infrastruktur. Kvartalsstrukturen muliggjorde flotte dagslys- og utsiktsforhold, i tillegg til gode orienteringsmuligheter inne og ute.

Arkitektene jobbet mye med logistikken for at sykehuset skulle fungere optimalt for brukerne, men også for å påvirke driftskostnadene positivt. Arkitekturen skulle utnytte den urbane situasjonen for å skape ønsket liv i gatene. Tomten la også til rette for å utnytte naturkvalitetene på området: Nidelven, sykehusparken og den frodige elveskråningen. I tillegg kom den prosjekterte grønne adkomstaksen i Olav Kyrres gate og de grønne lungene inne i kvartalene og på tak/terrasser.

Gjennom hele beslutnings- og prosjekteringsprosessen var det systematisk og omfattende medvirkning fra ansatte (St. Olavs hospital og NTNU) og brukere (representanter fra ulike pasientorganisasjoner). Her fikk byggherre og arkitekter konkret innsikt i avgjørende løsninger, blant annet hva som var viktig å kunne se. For de ansatte dreide det seg om oversikt, effektivitet, innsyn og utsyn og for pasientene dreide det seg om sikkerhet, utsikt fra rommene og behovet for samtalerom. Den formaliserte medvirkningsprosessen har i høy grad påvirket valg av løsninger og arkitektonisk utforming av sykehuset.

De frodige grøntområdene tjener som bevisst kontrast til de bygde kvartalene. For eksempel står trærne ikke i alléer, men er plantet i grupper og felt for å myke opp bebyggelsesmønsteret. Vann påvirker mennesker positivt og vakre vannspeil og installasjoner preger sykehusområdet. Uterommene bidrar til opplevelsen av dagligliv, og tilgang på liv, lys og lyd, så vel som muligheter for ro og ettertanke. Gode gangforbindelser og belysning er innbydende og gjør det lett for pasientene å orientere seg ute.

St. Olavs Hospital huser både studenter og forskere og er med på å utvikle viktig fagkompetanse. Den direkte tilknytningen til NTNU gjør at det ferdes svært mange mennesker gjennom sykehusområdet hver eneste dag. Kryssende kollektivtransport gjør sykehuset tilgjengelig for alle brukere. De mange parkanleggene er tilrettelagt for sportsaktiviteter og turmuligheter, og brukes flittig av Trondheims innbyggere.

Sykehuset er utført i slitesterke, renholdsvennlige, naturnære og lavemitterende materialer. Glassarealene er dimensjonert for optimal energigevinst gjennom solvarme og varmeavgivelse i kombinasjon med solavskjerming. St. Olavs sentrale plassering styrker i høy grad sykehusets grønne profil. Svært mange ansatte og studenter benytter den meget godt utbygde kollektivtransporten, eller velger å sykle eller gå.

Gjenbruk av eksisterende bygninger gir gevinst både som en del av et bærekraftig sykehus og som en trivselsfaktor i form av variasjon, gjenkjenning og historisk forankring. Forsyningssenteret som er selve navet i driften av sykehuset, er ombygget og opprustet innvendig og utvendig med ny fasade som gir senteret synlig verdighet og verdi. De historiske bygningene 1902-bygget og 1930-bygget er transformert innvendig til lettere funksjoner som ikke stiller samme krav til tekniske, arealkrevende tekniske løsninger. Utvendig er de solide fasadene i rød teglstein tilbakeført eller forsterket.

En undersøkelse viser at St. Olavs Hospital klarer å utnytte operasjonssalene ved flere avdelinger så effektivt at de reduserer antallet liggedøgn. Dette genererer merverdi for de ansatte ved at de kan frigjøre tid og ressurser som igjen kan brukes på andre pasienter. Undersøkelsen viser også at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet på pasientbehandling som sykehus med lengre liggetid.