STOKKØYA SJØSENTER

Stokkøya ligger ytterst i havgapet omtrent to og en halv time nordvest for Trondheim. Et naturskjønt område, men ikke veldig unikt i Norsk sammenheng. Her ute ønsket gründerne å tilrettelegge for innovative arbeidsplasser og tiltrekke seg ambisiøse naboer. Små hyttetomter og turisme skulle danne det økonomiske grunnlaget for langsiktig utviklingen av den lille bygda. Den første problemstillingen de sto ovenfor var hvordan man kunne klare å lokke folk til dette naturskjønne, men langt fra unike stedet på Trøndelagskysten. Å satse på god arkitektur og tydelighet ble ansett som den eneste sjansen de hadde for å lykkes med prosjektet.

De første 18 årene av prosjektet har det samme arkitektkontoret formet fasilitetene som skulle sette Stokkøya på kartet. Siden dag én har det vært viktig å utvikle stedet på dets egne premisser og utnytte landskapskvalitetene fullt ut. Både kommunen og befolkningen var i utgangspunktet skeptiske til den utradisjonelle bebyggelsen. Temperaturen i debatten har tidvis vært høy, men gjennom folkemøter og mye informasjonsarbeid har holdningen gradvis endret seg. I dag er de aller fleste positive til prosjektet, og endringsviljen har smittet over på lokalsamfunnet.

Når budsjettet er lavt og størrelsen ikke kan reduseres noe mer, står man igjen med det helt rå uttrykket. Eksponert betong, ubehandlet tre, glass og transparent bølgeplast er materialer som går igjen i mye av bebyggelsen. Et lekent formspråk skaper det nødvendige overraskelsesmomentet som begeistrer besøkende, tilflyttere og journalister. Selv om bygningenes utside er laget for å vekke oppmerksomhet, er det allikevel omgivelsene som har fått hovedfokus. Felles for boliger, fritidshus, produksjonslokaler og strandbaren, er hvordan den strategiske plassering i landskapet, sammen med store glassflater, leverer en umiddelbar nærhet til naturen, som blir ekstra spektakulær når det stormer.

For innbyggerne i Åfjord har sjøsenteret blitt en kjærkommen sosial arena, samtidig som det er et populært utfluktssted for hele Midt-Norge. Her møter tilreisende både lokal fagkompetanse og brennende engasjement. Prosjektet har skapt ringvirkninger for lokalsamfunnet og en ny fremtidsoptimisme som har forplantet seg til hele kommunen. I motsetning til trenden for Distrikts-Norge, inkludert flere av nabokommunene på Fosen, har Åfjord kommune hatt en positiv netto tilflytting som har skutt fart de seneste årene. Flere av tilflytterne har bosatt seg på Stokkøya.

På Stokkøya er den sirkulære tankegangen innarbeidet i alt fra matproduksjon til arkitektur. Bygningene er så langt som mulig produsert av resirkulerbare materialer, trehogst fra øya og gjenbrukte materialer fra andre bygninger. For eksempel fikk vinduer og andre materialer fra det gamle Tinghuset i Trondheim nytt liv på Stokkøya. Et naturbasert renseanlegg tar hånd om gråvann på stedet. Fremtiden er også ivaretatt ved at det har blitt planlagt for en situasjon uten bosettelse. De fleste bygningene er enten oppført på en måte hvor de kan demonteres uten å legge igjen varige spor, eller plassert på arealer som allerede er påvirket av menneskelige inngrep. På den måten skånes det flotte kystlandskapet, til glede for dyr, besøkende og fastboende, samtidig som det muliggjør tilbakeføring av naturen til sin opprinnelige stand en gang i fremtiden.

Stokkøya som reiselivsdestinasjon har lagt grunnlaget for et voksende lokalsamfunn, som nå er i ferd med å utvikle en mer robust økonomi basert på lokal produksjon, utdanning og innovasjon. I dag er Sjøsenteret en helårsbedrift med 15 årsverk. Markedsføringsverdien som arkitekturen har tilført Stokkøya som reiselivsdestinasjon, blir nå videreført som en integrert del av den nye satsingen på fast bosetting og lokal produksjon. "Bygda 2.0" heter prosjektet som skal fungere som et laboratorium for bygdeutvikling. Grunntanken er å utforske hvordan man gjennom god arealplan, god arkitektur og god plassering kan lage et samfunn som tiltrekker seg rett kompetanse. Prosjektet har siden 2015 skapt tre nye årsverk, blitt et yndet konferansesenter for bedrifter fra hele landet og en ny kulturarena for Midt-Norge. Tre nye eneboliger har allerede blitt realisert, og i 2019 settes det første spadetaket for «bygdekanten» med åtte boliger av varierende størrelse i fjæra.