Arkitekter og ingeniører ofrer mest i plan- og designkonkurranser

Honorar i plan- og designkonkurranser dekker bare 25 prosent av de faktiske produksjonskostnadene. Arkitektene og de rådgivende ingeniørene er i utgangspunktet positive til konkurranseformen, men reagerer på at de i for stor grad blir bedt om å utarbeide innovative miljø- og klimaløsninger og arkitektoniske konsepter tilnærmet gratis for å kunne delta i konkurranser for det offentlige.

En ny undersøkelse på oppdrag fra Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Arkitektenes Fagforbund (Afag), Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Bygg 21, har for første gang i Norge kartlagt konkurransekostnader i offentlige og private plan- og designkonkurranser.

Les rapporten her (pdf)>>

Plan- og designkonkurranser er en anskaffelsesform der oppdragsgiver gjennom en konkurranse inviterer konkurransedeltagere til å levere et planleggings- eller prosjekteringsarbeid, inkludert et design. Livsvitenskapsbygget ved UiO er et eksempel på denne type anskaffelsesform. Utfordringen med konkurranseformen er derimot at det er svært ressurskrevende å utarbeide konkrete løsninger.

62 millioner i ubetalte timer

Undersøkelsen konkluderer med at konkurransekostnadene i plan- og designkonkurranser er betydelig høyere enn i andre store offentlige anskaffelser. Deltakelse i de fem utvalgte prosjektene kostet arkitektene og ingeniørene 62 millioner i nedlagte ubetalte timer.

Utfordringen med konkurranseformen er at det er ressurskrevende å utarbeide konkrete løsninger. Med et stadig økende krav til detaljerte løsningsbeskrivelser pådrar tilbyderne seg unødvendig store kostnader ved deltagelse i denne type konkurranser. Erfaringene viser at detaljeringen har begrenset nytte selv for det vinnende forslaget. Prosjektene må ofte justeres eller redesignes i senere faser.

Detaljeringen fra konkurransefasen viser seg å ha svært begrenset verdi for det videre prosjektet. Det brukes dermed store ressurser på å detaljere, beregne og dokumentere løsninger som aldri kommer til anvendelse. Deltagerhonoraret dekker i gjennomsnitt 25 prosent av deltagernes produksjonskostnader. Tilbyderne påføres dermed store kostnader uten at nytten av detaljeringskravene synes å kunne forsvare kostnadene, skriver Vista Analyse i rapporten.

Figur 4.1

Må finne en bedre balanse

Undersøkelsen viser at det offentlige mener de får levert gode løsninger fra markedet som kan vurderes i en tidligfase, og er godt fornøyd med de verdiene de får av arkitektene og ingeniørene gjennom en plan- og designkonkurranse.

- Vi ønsker en god og balansert plan- og designkonkurranse med langt mindre detaljering og dokumentasjon enn det vi ser i dag. Da minimerer man effektivitetstapet både hos tilbyder og innkjøper. Nå vil vi sammen med byggherrene finne gode måter å få frem løsningene på og samtidig holde byggherrens risiko på et akseptabelt nivå. Det vil samfunnet som helhet være tjent med, sier administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge, Egil Skavang.

Et møte med Statsbygg har allerede funnet sted der man presenterte rapporten og diskuterte hvordan man kunne arbeide videre for å utgjevne de negative faktorene den peker på.

- Det var et viktig møte med en god dialog, sier kommunikasjonssjef i Arkitektbedriftene, Bo Gleditsch. - Nå vil vi fortsette å jobbe for løsninger som kommer både arkitektkontorene, innkjøperne og samfunnet som helhet til gode. 

Dagens Næringsliv omtaler rapporten >>

Innslag på Dagsnytt 18 (etter 23 min.) >>

Advokat Harald Alfsen er bekymret for gratisarbeid i bransjen (bygg.no) >>

Også ingeniørene ofrer mange timer

- Plan- og designkonkurranser gir det offentlige et unikt grunnlag til å få opp ulike løsningsforslag og velge det beste prosjektet. Undersøkelsen avdekker derimot hvilket enormt gratisarbeid markedet må legge inn for i det hele tatt å kunne delta i konkurransen. Dette gjelder ikke bare for arkitektene, men også for de rådgivende ingeniørene. Dessuten avdekker undersøkelsen at det stilles urimelig høye krav til detaljerte tekniske løsninger som ofte viser seg likevel ikke å bli benyttet i endelig bygg. Det er derfor behov for både å øke honorarene i konkurransen og senke detaljeringskravene på slike konkurranser i fremtiden, sier adm. dir. Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening.