Unik undersøkelse om holdningene til klima og miljø i byggenæringen

- Vi har et betydelig arbeid foran oss

På SAMMEN2030s toppledersamling den 12. oktober fikk deltakerne presentert resultatene av en av de største miljøundersøkelsene som er gjennomført i byggenæringen i Norge.

Har målt modenheten i næringen

Virksomheter som til sammen representerer et sted mellom 80 000 og 120 000 ansatte, har gitt sine ærlige svar på hvordan de forholder seg til klima, natur, sirkulærøkonomi og forurensning.

Leder for bærekraftsgruppen i SAMMEN2030, prosjektdirektør for bærekraft Ketil Søyland i Norconsult, kaller undersøkelsen unik.

- Undersøkelsen går inn på overordnet strategisk nivå, og vi har fått svar på hvordan det står til med ambisjoner og holdninger på dette viktige omradet. Vi har på en måte målt modenheten i næringen, sier Søyland.

Er avhengig av flere enn lokomotivene

Søyland har utviklet undersøkelsen sammen med fagansvarlig for bærekraft Maarten Lohne van der Eynden i Nye Veier og kommunikasjonssjef Morten Nordskag i Grønn Byggallianse. Dao Ringøy, daværende HMSK manager i Mapei, ga viktige bidrag i det innledende arbeidet med undersøkelsen. De har også fått innspill fra styringsgruppen i SAMMEN2030 og Strategisk råd for kommunikasjon.

- Gjennom SAMMEN2030 har vi fått innblikk i hvordan virksomheter som er lengst fremme på klimakutt og miljøtiltak jobber. Denne undersøkelsen gir svar på hvordan det står til i en samlet næring, sier Nordskag.

Norge har satt et mål om å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, men ifølge regjeringens Klimastatus og -plan som ble lagt frem sammen med statsbudsjettet for 2024, gjenstår fortsatt et betydelig arbeid for å nå målet. De tre bak undersøkelsen sier at det også gjenstår mye før byggenæringen kommer i mål med utslippskuttene.

- Vi har lagt opp undersøkelsen som en trafikklysmodell. Selv om vi har noen lokomotiv i byggenæringen som har gjort gode grep både på klima og miljø, viser undersøkelsen at det er mye rødt og gult. Det er egentlig ikke så overraskende at ikke alle virksomhetene i næringen er spydspisser, men det er tydelig at bransjen som helhet må gjennom et kraftig løft i årene som kommer. Vi tror ikke at byggenæringen skiller seg så mye fra andre næringer på dette området. Forskjellen er vel først og fremst at vi nå har dokumentert og fått frem det ærlige bildet av status, forklarer van der Eynden.

Klar indikasjon på nødvendige tiltak

De tre understreker viktigheten av byggenæringens rolle i arbeidet med å nå klimamålene.

- Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og er helt avgjørende for at Norge skal nå sine klimamål. Svarene i undersøkelsen viser at vi har et betydelig arbeid foran oss, og gir en klar indikasjon på hvor man må sette inn støtet for å få ned utslippene. Vi tror dette kan være et godt innspill til det videre arbeidet med byggenæringens klimapartnerskap med regjeringen, sier Søyland.

Han viser samtidig til at det også vil komme skjerpede krav til virksomhetene fra EU.

- Kravene i EUs taksonomi blir stadig viktigere, og virksomhetene har svart hvordan de ligger an relatert til de seks miljøtemaene i taksonomien. I dag gjelder kravene til rapportering kun de største virksomhetene, men alle vil påvirkes av dette, så her er det bare å sette i gang, sier Søyland.

Ulikheter i næringen

Undersøkelsen er lagt opp slik at man har fått frem ulikheter mellom store og små virksomheter.

- Undersøkelsen avdekker at det er forskjeller i ambisjoner og holdninger mellom de store og de mindre bedriftene. Ikke overraskende er de større bedriftene med over 100 ansatte lengre fremme. Det viser at det er et stort potensial i at de mindre virksomhetene kan lære av de større. Vi håper resultatene i undersøkelsen inspirerer til at vi før mer av det, sier Søyland.

Ambisjonen til SAMMEN2030 har vært at undersøkelsen skal gjennomføres hvert år.

- Dette er en nullpunktundersøkelse som gir status for strategisk miljøarbeid i en hel næring. Resultatene fra undersøkelsen forteller oss at innsatsen i hele verdikjeden må forsterkes dersom den skal nå målene i 2030. Med årlige undersøkelser kan vi få regelmessige svar som kan informere om hvor det trengs sterkere innsats, både i næringen og fra styrende myndigheter, avslutter Nordskag.

Noen hovedfunn:

  • En av tre virksomheter har tallfestet mål om å redusere klimagassutslipp
  • En av tre har tallfestet mål om å redusere virksomhetens energibruk
  • En av fem har gjennomført en klimarisikoanalyse
  • To av tre har igangsatt tiltak for å tilpasse seg fremtidige klimaendringer
  • Fire av ti har iverksatt tiltak for å begrense utslipp av mikroplast
  • En av fire har gjennomført tiltak for å begrense bruk av vann
  • Nær halvparten av virksomhetene har satt et tallfestet mål for å redusere avfall
  • En av fem har tallfestet mål for avfall klargjort til ombruk
  • En av tre har tallfestet mål for å redusere bruk av helse- og miljøskadelige kjemikalier
  • Tre av fire har system for å registrere, rapportere og følge opp uønskede
  • Miljøhendelser
  • En av ti har tallfestet mål for å redusere negativ påvirkning på, og/eller øke positiv påvirkning på natur

Relaterte saker


Mest leste saker