Når ble arkitektur en samfunnsfiende?

Samferdselsminister Jon Georg Dale har lansert løsninger for å spare samferdselskroner i forbindelse med bompengekrangling. Han uttaler i Aftenposten, og gjentar i Dagsnytt 18, at man ikke trenger å ha «arkitektkonkurranser på alle T-banestasjoner» og bygge dyrere løsninger enn nødvendig.

Å fremstille godt arkitektonisk utformede kollektive områder med samferdselsfunksjonalitet som et økonomisk samfunnsproblem er i beste fall kunnskapsløst. 

Arkitektur handler ikke om at det skal se fjongt og annerledes ut. God arkitektur handler om å tilrettelegge for livskvalitet gjennom både bygg og fysiske omgivelser. God arkitektur ivaretar helheten. Byggets funksjon, kombinert med hvordan det passer inn i området rundt, hva det gjør med nærmiljøet og hvordan mennesker bruker og vekselvirker i det. At det så også har en god form, et utseende som får frem følelser i folk, er fordi det visuelle også påvirker oss og er en del av helheten. 

Arkitektur handler om å bygge samfunn, ikke bare bygninger. Å forstå mellomrommene mellom bygningene, bygge opp positive handlingsmønstre og bryte ned negative. God arkitektur er et strategisk virkemiddel for samfunnsutviklingen. I kollektivtrafikken vil det tiltrekke seg positiv oppmerksomhet og forsterke opplevelsen av en hyggelig reise både hos dem som ferdes der til daglig og dem som kommer på besøk fra fjern eller nær.

Vi i Arkitektbedriftene ønsker å minne om at man gjennom god arkitektur kan redusere hærverk, bygge positiv stedstilhørighet, redusere ensartethet, kriminalitet og ensomhet, øke trygghet, trivsel og samhold, stimulere samarbeid, mestring og vekst, samt bygge identitet, tilgjengelighet og nettverk. God arkitektur har kort sagt en positiv påvirkning på alle samfunnsområder, inkludert miljøregnskapet.  

Vi tror samferdselsministeren misforstår publikums oppfatning av tog- og T-banestasjoner. Vi tror ikke folk vil ha triste stasjonsområder hvor de ikke liker å være, som ikke er oppbyggende om morgenen eller hyggelige å komme hjem til på ettermiddagen, og som i stedet tiltrekker seg uønskede elementer og skaper utrygghet.  

Visuelt slående og spennende stasjonsområder blir ikke mer kostbare, verken i prosjekterings- eller byggefasen, og i hvert fall ikke om man ser på samfunnsutgiftene i sin helhet. Det som eventuelt er fordyrende i dette regnskapet, er å ikke hensynta de mulighetene som ligger i å løfte blikket og se helheten, eller ikke å planlegge for reduserte utgifter i bruksfasen når funksjonalitets-, vedlikeholds- og sikkerhetselementene er gjennomtenkt og ivaretatt.  

Vi utfordrer ministeren til å vise oss de stasjonene han selv bruker i hverdagen, og fortelle oss hvordan hans egen livskvalitet overhodet ikke påvirkes av utforming og funksjonalitet, eventuelt mangel på sådan.  

Vi må kunne forvente at et medlem av Norges regjering evner å tenke lenger enn én holdeplass fremover. 

 

Egil Skavang
Administrerende direktør

 

Les artikkel i Aftenposten >>

Se innslag Dagsnytt 18 >>

 

Innlegget er forsøkt publisert i nasjonale medier