Som ledd i Kunnskapsverkets prosjekt om virkemiddelbruk i kulturell og kreativ næring, finansiert av Kulturdepartementet, har man nylig utgitt rapporten Arkitektur og næringsutvikling. Her presenteres en kartlegging av rammevilkår for norske arkitektbedrifter og i hvor stor grad de bruker virkemidler for næringsutvikling og innovasjon.
Analysen baserer seg bl.a. på dybdeintervjuer med ledere i 13 arkitektbedrifter. Arkitektbedriftene i Norge har bistått med å velge ut bedrifter, gitt innspill til tolkningen av intervjuer, samt arbeidet med sluttrapporten.
Utvikling i arkitektbransjen kan påvirkes av virkemidler for næringsutvikling og innovasjon, men dette er bare en del av de rammevilkår bransjen opererer under. Rammevilkårene inkluderer også lovverk, konkurransesituasjon og andre forhold som påvirker mulighetene for å drive en lønnsom næring. I rammevilkårene inkluderes også hvordan arkitektur verdsettes i samfunnet i dag, ettersom det også er et viktig grunnlag for lønnsomhet i bransjen.
Innovasjon og virkemiddelapparatet
Arkitektene selv mener at de er flinke å tenke innovasjon i byutvikling, men at de også må evne å ta med seg denne innovative tankemåten videre i byggeprosessen. Flere bruker andre begreper for dette, som kreativitet og kunnskap – det få finne smarte løsninger og fremme estetikk, og ikke nødvendigvis å finne på noe nytt.
De fleste har kjennskap til virkemiddelaktører, men kjennskapen er som regel på et generelt plan. Mange tror at det ikke finnes ordninger som er direkte relevante for egen virksomhet, og/eller mener at det er for ressurskrevende å søke om tilskudd.
Regelverket knyttet til offentlige tilskudd tillater ikke at det gis tilskudd til ordinær drift, og virkemiddelapparatet har derfor fokus på innovasjon i konkrete prosjekter. Det blir vanskelig for mange arkitektbedrifter å skille mellom ordinær drift og innovasjon man kan søke støtte til.
Øke byggherrens ambisjoner
Arkitektkontorene har klare mål og ambisjoner, men i de enkelte prosjektene er man ofte bundet av byggherrens tilsvarende. Man prøver å påvirke byggherren til å øke sine ambisjoner, men sliter bl.a. med å kommunisere arkitekturens verdi da dette er en krevende øvelse.
Les om arkitektur som skaper verdi her >>
Gode løsninger er ikke nødvendigvis kostnadsdrivende og potensielle økte kostnader i byggefasen kan tas igjen i reduserte driftskostnader eller en høyere betalingsvillighet hos brukerne. Det er viktig å tenke på og kommunisere hele livsløpet, men i f.eks. totalentrepriser drukner man lett i prosjektorganiseringen og mister direkte dialog med byggherren.
Behov for økt forretningskompetanse
Det viktigste utviklingsområdet for mange av bedriftene er knyttet til økt kompetanse. Kompetansebehovet gjelder både arkitekturfaget og bruken av nye teknologier og digitalisering, og en forretningsmessig profesjonalisering. Flere kunne med hell benyttet seg av f.eks. kompetanseprogrammet Ovasjon, som er skreddersydd for kulturelle og kreative bedrifter, og som forvaltes av Kulturrådet.
Offentlige anskaffelser og deltakelse i konkurranser
Ikke overraskende anser mange offentlige anbud som svært utfordrende å utarbeide, og ser et klart behov for å endre betingelsene for konkurranser. Flere uttrykker at offentlige oppdragsgivere spesielt bør legge listen høyt, og kreve god arkitektur. I dag har man for eksempel høye ambisjoner på miljø ved nybygg, men ikke for andre arkitekturfaglige momenter.
Les mer om kostnader ved plan- og designkonkurranser her >>
Det er fremmet argumenter for at honorarene ved deltakelse i (offentlige) konkurransene i dag er for lave og at de i større grad bør gjenspeile arbeidsinnsatsen som legges ned. Høyere honorarer vil øke arkitektenes insentiver til å delta i konkurranser. Et alternativ til høyere honorarer er å gjøre anskaffelsene mindre detaljerte, for så å la detaljeringen være en del av det betalte oppdraget.
Last ned hele rapporten Arkitektur og næringsutvikling her >>